Var Jesus gift?

Finnes det noen grunner til å anta at Jesus var gift?

Følgende tekst er hentet fra Oskar Skarsaunes bok Den ukjente Jesus - Nye kilder til hvem Jesus virkelig var?, s. 69-70, Avenir forlag 2005.

Har vi grunn til å tro at Jesus var gift? I alle historiske kilder er det taust om dette. Bevisbyrden påhviler da den som påstår noe som kildene er tause om. Men forfatterne av Hellig blod mener denne tausheten er et argument for at Jesus var gift. De mener nemlig at det på Jesu tid nærmest var obligatorisk for alle jødiske menn å gifte seg, og at det ville vakt negativ oppsikt om Jesus var ugift. Siden vi ikke hører noe om slik negativ oppsikt, må vi gå ut fra at han var gift.

Dette resonnementet bygger på et sviktende premiss. Det stemmer helt enkelt ikke at det var uhørt for jødiske menn å frivillig avstå fra ekteskap på Jesu tid. Vi har flere kilder som viser det motsatte. Det hadde sammenheng med noe vi kunne kalle en ”apokalyptisk radikalisme” blant jødene på den tid. Den jødiske historikeren Josefus forteller at en indre elite i essener-gruppen levde ugift. Antakelig var det folk fra denne gruppen som bosatte seg i Qumran ved Dødehavet, og som har gitt opphav til Dødehavs-tekstene. En annen representant for denne apokalyptiske radikalismen har vi i en velkjent nytestamentlig skikkelse: Paulus.

Antakelig var Paulus ugift hele livet, i hvert fall giftet han seg ikke på nytt, dersom han var blitt enkemann i ung alder. Dette skjer med en begrunnelse som Paulus kan ha hatt før han ble kristen, og som han senere, som kristen, gir en ny dimensjon. Tiden frem til dommens dag og gudsrikets opprettelse på jorden er nå så kort, sier Paulus, og livet bør nå innrettes så totalt på å forberede dette, at det blir uforenlig med ekteskap. I hvert fall tenkte Paulus slik for egen del. Han anbefalte løsningen også for andre, men tvang ingen. Et slikt avkall på ekteskapet er altså ikke begrunnet i et negativt syn på skaperverket, forplantningen eller seksuallivet. Det er begrunnet i mer ”praktiske” hensyn: Er man en åndelig kommandosoldat i Herrens tjeneste, blir et ekteskap lett en klamp om foten.

Generelt presenterer Paulus seg som en som i ett og alt etterligner Jesus. Det ville være underlig om han hadde satt ugift stand så høyt som han gjør, om Jesus hadde vært gift. Og vi finner faktisk ord hos Jesus som gir uttrykk for den samme apokalyptiske radikalisme som hos Paulus. Det er noen, sier Jesus, som frivillig har gitt avkall på ekteskap ”for himmelrikets skyld” (Matt 19,12). Han sier samtidig at dette valg er for dem som makter det. Holdningen er ikke ulik den hos Paulus, og på samme måte som for Paulus’ del, ville det være underlig om Jesus nevnte dette som et ideelt valg, om han ikke valgte slik selv.

Det som klart taler mot at Det nye testamente skulle hatt noe behov for å fortie Jesu hustru, om hun eksisterte, er at tekstene er svært åpne på at han hadde biologiske slektninger. Hans mor Maria gjemmes på ingen måte bort, heller ikke hans kjødelige brødre og søstre. Det stemmer altså ikke at det skulle være et problem for kirken om Jesus hadde blodsbånd til andre mennesker. Det står ikke i strid med troen på hans guddommelighet. Hadde han vært gift og fått barn, ville dette ”problemet” neppe blitt mye større enn det allerede var når han hadde en mor og brødre og søstre. Og er det sannsynlig at når Jesus selv ble tillagt en så enestående betydning av de første kristne, og hans mor og hans søsken også fikk stor betydning i kraft av sitt slektskap med Jesus – så skulle hans eventuelle kone bli gjemt bort i total glemsel?

Det er rimelig å konkludere med at tekstenes taushet i dette tilfelle har en enkel og naturlig forklaring: de er tause om et ekteskap fordi noe ekteskap ikke forelå.

(Teksten ovenfor er gjengitt med velvillig tillatelse fra Avenir forlag.)