De apostoliske fedre
Etter at de fleste apostlene var døde rundt år 70-80, fortsatte man å produsere kristne skrifter som ble brukt rundt om i menighetene. De eldste av disse, som fortsatt er kjent, blir kalt "De apostoliske fedre". Hva inneholder de? Hvorfor ble de ikke inkludert i Det nye testamente?
DE APOSTOLISKE FEDRE er en samling av tidlige kristne skrifter. De er oversatt og utgitt på norsk i 1984 under tittelen "De apostoliske fedre", Luther forlag.
På nettet kan man lese en engelsk oversettelse av De apostoliske fedre på denne adressen:
http://www.ccel.org/fathers2/ANF-01/TOC.htm Innholdet i De apostoliske fedre er for det meste i overensstemmelse med teologien i Det nye testamente. Likevel ble de ikke inkludert i Bibelen. Hovedgrunnen var at forfatterne ikke var apostler eller medarbeidere til apostler.
Dette kriteriet var også en viktig grunn til at ingen av de
gnostiske evangeliene noen gang ble vurdert som aktuelle for Det nye testamente. De var skrevet alt for sent -- 120-250 år etter at Jesus levde. I tillegg inneholdt de gnostiske evangeliene en lære om Gud, Jesus og mennesket som brøt radikalt med den teologien som de aller fleste menighetene fulgte.
Hvis Det nye testamente skulle ha inneholdt flere enn de 27 skriftene som det nå inneholder, er det ikke de gnostiske evangeliene som ville ha vært de mest aktuelle kandidatene, men tekster fra De apostoliske fedre. De fleste av disse er både eldre og var mer alment anerkjent i menighetene enn gnostiske skrifter.
Oversikt over De apostoliske fedre
1. "De tolv apostlers lære" eller "Didaché" Skrevet en gang mellom år 70 og år 90. I den østlige kirke var teksten i de første århundrer en av de viktigste håndbøkene som regulerte de kirkelige ordninger. Boka kan deles inn slik:
- De to veier -- om det kristne livet (kap 1-6)
- Forskrifter for gudstjenesten (kap 7-10)
- Forskrifter for menighetslivet (kap 11-15)
- Formaning om endetiden (kap 16)
2. Første Klemens' brev
Et langt brev til menigheten i Korint, skrevet i år 96 av biskop Klemens av Roma. Dette er et av de utenombibelske skriftene som nøt størst anseelse i Oldkirken.
3. Andre Klemens’ brev
Den eldste bevarte kristne preken, trolig skrevet omkring år 100. På tross av brevets (prekenens) navn, er det mest sannsynlig at det er en annen enn biskop Klemens som har skrevet det.
4. Ignatius-brevene
7 brev skrevet til ulike menigheter av biskop Ignatius i Antioikia, ca år 110.
5. Polykarps brev
Et brev fra biskop Polykarp, skrevet rundt år 115. Ifølge kirkefaderen Ireneus, som selv hadde kjent Polykarp, skal Polykarp ha møtt flere av apostlene og blitt utpekt til biskop av dem.
6. Barnabas’ brev
Et relativt langt, undervisende brev fra ca år 130, skrevet av en ukjent forfatter.
7. Aristides’ apologi
Det eldste bevarte forsvarsskrift for den kristne tro, skrevet rundt år 140. Skriftet sammenligner den kristne tro med kaldeisk, egyptisk, gresk og jødisk gudstro.
8. Hermas ”hyrden”
Det lengste – og også det mest særegne – av skriftene i De apostoliske fedre. Det har en apokalyptisk form og stil, mens innholdet for det meste er undervisende og formanende.
9. Polykarps martyrium
En beskrivelse av hvordan biskop Polykarp endte sine dager som martyr ca år 156. Skriftet er trolig forfattet rundt år 160.
10. Brevet til Diognet
Brevet er av en ukjent forfatter, skrevet en gang mellom år 150 og år 200, altså på samme tid som de tidligeste gnostiske evangeliene. Brevet er blitt karakterisert som ”det fineste av de tidlige kristne skrifter” (J.B. Lighthouse) og som ”perlen fra antikkens kristendom” (W. Heinzelmann).